FAQ Båt - Bobil - Fritid

Her finner du svar på vanlige spørsmål om båtbatterier, bobilbatterier og fritidsbatterier: valg av batteritype, hvordan du regner ut kapasitet, lading fra landstrøm, solcelle og kjøring, og hvordan du bygger en løsning som fungerer over tid.

Hvilket batteri passer best til båt?

I båt skiller man mellom startbatteri til motoren og forbruksbatteri til alt annet om bord. De skal være to forskjellige batterier, ikke ett.

Startbatteriet trenger høy startstrøm, typisk 500–800 A CCA. Forbruksbatteriet trenger derimot kapasitet og evne til å tåle daglig utlading. Bruker du et startbatteri som forbruksbatteri, er det ødelagt etter én sesong.

Til forbruk er AGM eller LiFePO4 riktig valg. I seilbåt der vekt teller, er litium ofte verdt merprisen.

Hvilket batteri passer best til bobil?

Svaret følger av hvor lenge du står uten landstrøm. Står du stort sett på campingplass med strøm, holder et AGM-batteri på 100 Ah lenge. Står du fritt flere døgn av gangen, trenger du enten mer kapasitet eller litium.

Regn med dette som utgangspunkt for typisk døgnforbruk i bobil:

  • LED-belysning: 0,5–0,7 A
  • kompressorkjøleskap: 3–5 A når det går, cirka 30–50 Ah i døgnet om sommeren
  • vannpumpe: 4–6 A, men bare i korte støt
  • dieselvarmer: 20–40 W, altså 2–3 A
  • lading av telefon og PC: 5–10 Ah i døgnet

Et vanlig sommerdøgn havner da på 50–80 Ah. Med blybatteri betyr det minst 200 Ah installert, siden du bare kan bruke halvparten.

Hva er forskjellen på startbatteri og forbruksbatteri?

Et startbatteri har mange tynne plater, som gir stor overflate og høy strøm i noen sekunder. Det tåler dårlig å bli utladet.

Et forbruksbatteri, også kalt deep cycle, har færre og tykkere plater. Det leverer mindre startstrøm, men tåler å bli utladet og ladet opp igjen mange hundre ganger.

Bruker du et startbatteri til forbruk, mister det kapasitet etter få titalls sykluser. Bruker du et rent forbruksbatteri til motorstart, kan startstrømmen bli for lav i kulde.

Kan jeg bruke samme batteri til start og forbruk?

Det finnes kombinasjonsbatterier, men i båt og bobil anbefaler vi å skille. Grunnen er enkel: går forbruksbatteriet tomt fordi kjøleskapet sto på, vil du fortsatt kunne starte motoren.

Skillet gjøres med skillerelé, DC-DC-lader eller batteriskillebryter. Da lades begge under kjøring, men forbruket kan aldri tømme startbatteriet.

I liten båt med lite forbruk kan ett batteri holde, men da bør du ha en startbooster om bord.

Hvor stor batterikapasitet trenger jeg i bobil?

Regn slik: døgnforbruk i Ah, multiplisert med antall døgn du vil klare deg, delt på tillatt utladingsdybde.

Eksempel: 60 Ah i døgnet, tre døgn uten lading. Med blybatteri som tåler 50 % utlading blir det 60 × 3 ÷ 0,5 = 360 Ah. Med LiFePO4 som tåler 80 % blir det 60 × 3 ÷ 0,8 = 225 Ah.

Det er derfor litium ofte lønner seg selv om prisen per Ah er høyere: du trenger færre Ah, og de holder tre til fire ganger lenger.

Hvordan beregner jeg batteribehov i Ah og Wh?

Fem steg:

  1. Finn effekten til hvert apparat i watt
  2. Multipliser med antall timer per døgn, det gir Wh
  3. Summer alt til totalt døgnforbruk i Wh
  4. Del på systemspenningen, typisk 12, for å få Ah
  5. Multipliser med antall døgn og del på tillatt utladingsdybde

Legg til 20 % margin. Forbruket blir alltid høyere enn du regnet med, og et batteri som stadig går tomt slites raskere enn ett som har luft i systemet.

Har du inverter, husk at den også trekker strøm i tomgang, typisk 0,5–1 A, døgnet rundt hvis den står på.

Er litium eller AGM best til bobil og båt?

LiFePO4 gir mer brukbar kapasitet, lavere vekt og lengre levetid. AGM gir lavere innkjøpspris og fungerer med ladeutstyret du allerede har.

Konkret sammenligning ved 100 Ah merket kapasitet:

  • AGM: cirka 50 Ah brukbart, 28–30 kg, 300–500 sykluser
  • LiFePO4: 80–100 Ah brukbart, 12–13 kg, 3 000–5 000 sykluser

Litium krever at ladebooster, solcelleregulator og landstrømlader alle støtter litiumprofil. Bytter du batteri uten å bytte ladesystem, får du ikke utnyttet det.

AGM er fortsatt riktig valg ved lavt forbruk, kort sesong eller stramt budsjett.

Hva bør jeg velge til hytte med solcelle?

Se batteri, panel, regulator og forbruk som ett system. Det vanligste feilgrepet er å kjøpe stort batteri og for lite panel, slik at batteriet aldri blir fulladet.

Ved helårsbruk i innlandet er november til januar den kritiske perioden. Et 100 W panel som gir 30–50 Ah i døgnet i juni, gir kanskje 5–15 Ah i november. Dimensjoner etter den måneden du faktisk skal bruke hytta.

Er hytta uoppvarmet om vinteren, husk at litium ikke kan lades under 0 °C uten varmefunksjon. Da er AGM ofte det tryggere valget, eller batteriet må stå frostfritt.

Hvordan lader jeg fritidsbatterier via landstrøm?

Bruk en smartlader med riktig profil for batteritypen. Ladestrømmen bør ligge på 10–20 % av batteribanken: til 200 Ah bly passer en lader på 20–40 A.

For lav ladestrøm gir aldri fullading på en helg med landstrøm. For høy strøm er sjelden noe problem for litium, men kan koke et blybatteri.

Sjekk at laderen har egen litiumprofil hvis du har LiFePO4. AGM-profilen holder for høy floatspenning over tid.

Hvordan lader jeg batterier via solcellepanel?

Du trenger panel, laderegulator og riktige innstillinger for batteritypen.

Velg MPPT fremfor PWM. En MPPT-regulator henter 15–30 % mer energi ut av samme panel, og forskjellen er størst når det er kaldt og overskyet, altså akkurat i norske forhold.

Tommelregel: 100 W panel gir 30–50 Ah i døgnet i sommerhalvåret, mye mindre i vinterhalvåret. Skal du dekke 60 Ah i døgnet om sommeren, trenger du 150–200 W.

Kontroller at regulatoren er satt til riktig batteritype. Feil innstilling er den vanligste årsaken til at et nytt solcelleanlegg ikke lader som forventet.

Trenger jeg DC-DC-lader i bobil eller båt?

Har du litiumbatteri eller bil fra rundt 2015 og nyere, er svaret som regel ja.

Moderne kjøretøy har smartdynamo som varierer ladespenningen for å spare drivstoff. Den kan falle til 12,3 V under kjøring, og da lades forbruksbatteriet knapt i det hele tatt gjennom et vanlig skillerelé.

En DC-DC-lader løser dette ved å løfte spenningen til riktig nivå uansett hva dynamoen leverer, og gir samtidig riktig ladeprofil for litium. Til vanlig bobil er 20–30 A passende.

Hvordan påvirker sesongbruk batteriene?

Selvutlading er hovedproblemet. Et blybatteri mister 3–5 % av ladningen per måned, mer i varme. Står det ubrukt fra oktober til mai, er det nede på halv kapasitet før sesongen starter.

Verre er sulfatering: et blybatteri som står delvis utladet i måneder, danner krystaller på platene som permanent reduserer kapasiteten. Det er årsaken til at mange båtbatterier ryker på tredje sesong.

LiFePO4 selvutlader 1–3 % i måneden og tar ingen skade av å stå delvis ladet.

Hvordan lagrer jeg båt- eller bobilbatteri om vinteren?

For blybatteri: lad helt opp før lagring, og hold det fulladet gjennom vinteren med vedlikeholdslader. Et fulladet blybatteri fryser først rundt minus 60 °C, mens et utladet fryser allerede ved minus 10 °C, og da sprekker det.

For LiFePO4: lagre ved 50–60 % ladenivå, ikke fulladet. Koble fra, slik at BMS ikke trekker det ned over vinteren.

Begge deler bør stå tørt. Kobler du batteriet fra anlegget, slipper du å jakte på hvilestrømmen som tapper det.

Hva er vanlige feil ved batterioppsett i fritidskjøretøy?

Dette er de vi ser oftest i verkstedet:

  • For lite kapasitet, fordi forbruket ble regnet for optimistisk
  • Startbatteri brukt som forbruksbatteri, som ryker etter én sesong
  • Ny litiumbank på gammelt ladesystem, der ingenting er satt til litiumprofil
  • For tynne kabler. En 2 000 W inverter trekker cirka 170 A ved 12 V, og krever da 50 mm² over tre meter. Med 16 mm² blir spenningsfallet så stort at inverteren slår seg av
  • Skillerelé mot smartdynamo, som gir nærmest ingen lading under kjøring
  • Manglende hovedsikring nær pluss-polen

Hvordan bygger jeg en trygg og stabil batteriløsning?

Rekkefølgen er alltid den samme, og den starter ikke med batteriet:

  1. Kartlegg forbruket i wattimer per døgn
  2. Bestem hvor mange døgn du vil klare deg uten lading
  3. Regn ut nødvendig kapasitet ut fra batteritypens utladingsdybde
  4. Velg systemspenning, 12 V til vanlig bruk, 24 V ved stort forbruk
  5. Dimensjoner lading fra alle tre kilder: landstrøm, solcelle og kjøring
  6. Dimensjoner kabler og sikringer etter største forbruker
  7. Velg batteritype til slutt, når kravene er kjent

De fleste gjør dette i motsatt rekkefølge, og det er derfor så mange oppsett ikke fungerer som forventet.

Vi hjelper deg med dimensjoneringen

Ta med forbrukstallene og kom innom verkstedet på Østre Totenveg 128 på Gjøvik, eller ring 61 17 29 72. Vi fører Victron, Skanbatt, Banner og Sunwind, og bygger spesialtilpassede batteripakker til bobil, båt og hytte.